Uflaks på uflaks

Long time no see. Det siste halvåret har vært preget av uflaks. Herregud så lei jeg har vært! 

Som nevnt i sist blogg – Vegas var syk i september. Jeg våknet på natta av at han hostet noe vanvittig før han begynte å kaste opp hvit, tykt slim og vann. Lange slimrander som måtte trekkes ut av munnen hans. Den helga var han slapp, og på søndagen hadde han et merkelig anfall hvor han på en måte gapte etter luft. Påfølgende mandag var vi hos veterinæren. Hjertet var noe stort, men heldigvis ingen væske på lungene som fryktet. Blodprøvene var merkelige og snakket mot seg selv. Den neste uka lå vi bare sammen på sofaen da jeg også var sykmeldt.

  
 Vegas ble gradvis bedre og bedre. Så fikk jeg en stor smell. På ridetur snublet hesten så vi begge smalt rett i bakken med ansiktet først. Heldigvis løsnet stigbøylene så jeg unngikk å havne under hesten. Jeg glemmer aldri hvor panikk jeg hadde da jeg kjente smerten i ansiktet mitt og så alt blodet på hender og i bakken. Turen gikk til sykehuset hvor jeg ble sendt rett i en maskin da de fryktet at jeg hadde knust noe i ansiktet, hode/nakkeskade og knekt nese. Utrolig nok (og takk gud for det!!) hadde alt berget. Jeg kom fra det med forslått hode, en serie med bristne ribbein og betennelse i en rekke muskler. Igjen ble jeg sykmeldt. 

Legg på litt omgangssyke og slike ting, så ble det endelig jul – og det nye året skulle bli så bra!

I januar var Vegas hos veterinæren igjen med tannkjøttbetennelsen vi aldri ble kvitt. Det ble renset tenner, og jeg fikk beskjed om at han hadde lommedannelser (hull tvers gjennom tannkjøttet), samt det ble skrevet at han hadde epulis. Vi sto enda uten diagnose. Jeg bestemte meg for å oppsøke spesialist.

To uker etterpå var vi hos spesialist. Hun løftet leppa, og så med en gang 5 tenner som måtte trekkes. Diagnosen ble immunsviktsykdom, mest vanlig hos katt. Heldigvis viste blodprøvene ingen skader på nyrer, og de lave og høye verdiene i september var normale nå.Vegas ble lagt i narkose, og etter 4 timer (!) iherdig jobbing fra flink veterinær var han ferdig. Vi hentet han hjem med hele 12(!!) tenner mindre, alle i overkjeven. Det neste døgnet var slitsomt og preget av en hund med sterke smerter. Han kom seg raskt igjen, men det var noe som ikke helt stemte, for han var ikke samme glade hund.

Dette bildet er tatt kun èn uke etter første tannrens i år..  
Så fant jeg en stor kul som «plutselig» hadde dukket opp i armhula. Denne ligger mest sannsynlig og skaper ubehag og sperrer bevegelsene hans. I går var vi igjen hos veterinær, og biopsi viste at det heldigvis bare er en fettkul. Men den må fjernes. Det ble også tatt en ordentlig tannrens, og siden han enda er litt betent må han nå gå på kortison en stund fremover. Når den kuren er ferdig skal vi på nytt sjekke tenner, og SÅ kan kulen fjernes. Det blir hans fjerde tur sovende på bordet hos veterinæren bare i år.. Håper også siste på lang tid! 

Med andre ord kan ikke kulen fjernes før et stykke ut i april. Jeg håper inderlig at jeg går sommeren i møte med en frisk og glad hund. Stakkars dyret har ikke mye muskler igjen etter et halvår preget av ro og hvile. Jeg håper at både jeg og hundene kan holde oss friske og skadefrie fremover. Tross forsikring kjennes virkelig dette på lommeboka når jeg kun har vikarjobb. 

Ellers var Tesla hos kiropraktor i går for en gjennomgang. Kun små ting å sette fingeren på og som ble løst opp med en gang, så da er ihvertfall hun rustet for mer agility og gode turer 🙂 

  

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s