Mareritt i uværet 

I går var jeg på møte når det begynte å tordne, men fikk melding fra mamma om at hundene hadde det bra og at hun passet på de, så jeg trengte ikke komme hjem. Tiden gikk, og så ringte telefonen. Når jeg sa hvem som ringte så skjønte jeg med en gang at noe hadde hendt.

Jeg tok telefonen og fikk høre: «Tesla er borte». Mamma skulle slippe ut en tissantrengt Vegas i hagen, og Tesla hadde smuget seg ut. Før mamma rakk å rope henne inn så smalt det, og vips hadde hun brutt seg igjennom hageporten. Hun løp nedover mot ladestien, og mamma løp etter i bare tøflene, i øsende regnvær og torden. Mamma mistet fort sporet av henne da hun løp som et olja lyn, men flere joggere hadde sett henne og pekt den veien hun hadde løpt.

Jeg heiv meg i bilen og kjørte for å prøve å finne henne, og på tur hjem ringte naboen. De hadde funnet henne. De hadde nemlig sett ut av vinduet idet Tesla kom dundrende ut fra hagen, også hadde sønnen dems holdt vakt å fulgt med huset vårt i tilfelle hun kom hjem av seg selv, og vi alle var ute å letet. Plutselig hadde han sett en mørk skygge som kom løpende inn mot ytterdøra var, så naboen løp ut for å få tak i henne. Desverre var hun redd da det enda smalt, men heldigvis hadde ikke mamma rukket å låse ytterdøra slik at naboen fikk åpnet den, og en bløt hund fikk pile inn i et trygt og varmt hus.

  
Panikken min roet seg betraktelig, for jeg viste at nå var hun trygg. Synet som møtte meg når jeg kom hjem ga meg derimot panikk på nytt. Trappa ute, gangen og stua var dekt i blod. Etter en sjekk av hele hunden fant vi ut at det «bare» var labbene. Huden hang i løse tråder, så jeg fikk renset og satt på potesokker. Stakkars jente, hun peip og nappet meg når jeg renset labbene. I dag dro vi til veterinæren som klippet vekk en del løs hud og behandlet sårene. Hun er ikke så fryktelig glad for å være hos veterinæren, men i dag sto hun der bare medtatt og lot seg behandle. Hun har hovnet opp under potene, og har mistet mye hud, men med salve, bandasjer, antibiotika og hvile så blir det bra.  

I etterkant har jeg sett meldinger på nett, og hun har visst løpt langt, og blandt biler i trafikken. Jeg er så utrolig lettet over at det ikke gikk værre, og for at hun nå er trygt hjemme hos meg ❤ Aldri vært så livredd for å miste henne som jeg var i går.

  
Jeg er så evig takknemlig for at mamma handlet så raskt og løp ut i tordenværet for å få henne trygt hjem. Mamma klandrer desverre seg selv for det som hendte, men dette var et reint uhell som kunne hendt hvem som helst. Neste gang det tordner blir Tesla lagt i bur om Vegas må ut å tisse, så slipper vi en slik hendelse igjen. I tilegg er jeg så utrolig takknemlig for de gode naboene som fulgte med og fikk sluppet henne inn, samt som hentet en klissblaut mamma i tøfler i uværet når Tesla endelig var trygt hjemme!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s