Berg og dalbane

Igjennom livet har man både oppturer og nedturer, nesten litt som er berg og dalbane. Man kjenner suget når det går oppover, smilet og latteren som henger løst. Når det går nedover går det fort, og man kjenner det stikker litt i magen. Går dette bra?

I februar skrev jeg at ryggen til Milo hadde kommet seg litt. Har han gått på rimadyl siden November, 2 om dagen. Husker når vi først sjekket ryggen i fjor. Jeg spurte også om kulene/vortene hans, og veterinæren svarte: «Det er ingenting å tenke på, det er ryggen du burde være bekymret for». Milo har hatt både oppturer og nedturer. På gode dager løper han og koser seg. På dårlige dager vil han ligge i ro, og sliter litt med å komme seg opp i senga.
Jeg har i hele vinter passet på å holde han varm, brukt bot-dekkenet, tatt hensyn til han, gitt rimadyl, glukosamin og alt slikt som er bra for ledd og smerter. Jeg har gått rolige turer med han, og latt han styre litt selv koblet i flexi.

I vår var jeg hos veterinæren igjen da jeg gradvis så at dyret ble litt værre. Veterinæren(som vi btw er veldig, veldig fornøyd med) kjente på han, kommenterte at han har mistet muskler bak, og vi bestemte at vi skulle sette han på sprøytekur. Cartophen vet gir mindre bivirkninger enn rimadyl, og etter hva jeg har lest har denne forsterket livskvaliteten til mange hunder betraktelig. Vi skulle ta en sprøyte i uken, 4 uker fremover i tid. Skulle ikke gi han like mye rimadyl i denne perioden. Halvveis i sprøytekuren bestemte vi i samråd med veterinær å la han fortsette med rimadyl sånn som før, for sprøyten så ikke ut til å ha noen virkning. Vi begynte også med hundemassasje og vanntredemølle. Vi fikk en opptur, for dyret virket litt lettere og gladere. Denne varte ikke lenge, før dyret var tilbake til det «normale» igjen.

Siste sprøyte ble gitt. Cartophen ga dessverre ingen virkning. Vi fortsatte med behandling en gang i uken, men jeg så helt ærlig ingen forskjell. Behandlingsdamen sa at ryggen var et kaos. Han har triggerpunkter flere plasser, og er så stram og hard i ryggen. Familien har pratet, og vi bestemte at Milo skulle slippe vinteren og høsten.

I går var vi på behandling igjen. Har sett bevegelsene i vanntredemølla tidligere, og han belaster ikke bakfoten ordentlig. I går når vi skulle inn på behandling så jeg det tydelig. Han halter litt på venstre fremfot. Den siste måneden har ting gått gradvis nedover, og det er vondt å se hvor mye energi dyret bruker på å reise seg. På tur småløper han, logrer og koser seg, men tvert han kommer inn så legger han seg med et dunk. Det er en setter, og de gir full gass ute, selv om kroppen egentlig ikke burde. Selv om kroppen egentlig ikke kan.

I går ble det kun litt massasje, samt en god prat med veterinær og behandler. Vi har nå avsluttet all behandling. Dyret som skulle slippe før høsten og vinteren kom, slipper nå sommeren.
Rimadyldosen skal økes, og vi skal kose oss sammen den siste tiden.

20130626-131426.jpg
Milo, min gode Milo ❤

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s