Norges fineste hundetur!

Vi kom på 5.plass, hipp hurra!

Sommeren 2008 satt vi tre spente personer, og to uvitende hunder i bilen på tur mot Jotunheimen. Jeg satt med tanker om at dette ville bli en tøff tur, og senere viste det seg at dette er den beste og fineste turen jeg noen gang har gått med hundene.

Vi ankom sent på kveld, luftet hundene å la oss til å sove på Gjendesheim, hytten til Turistforeningen. Neste dag var det opp tidlig for å ta båten til Gjendebu. Derfra gikk vi over Bukkelægret, en fantastisk tur. Noe bratte partier hvor vi måtte dytte hundene litt i rumpa, men de så ut til å takle tilværelsen som fjellgeiter bra. Etter de verste stigningene ble det en god pause for å få i oss litt næring, tobente som firbente. På turen over bukkelægret var det mye oppover og nedoverbakker, og man kjente melkesyra komme. Derfor var det innimellom veldig godt med to spreke hunder som fikk deg til å fortsette å gå. Vi stoppet på en ny topp, og da var det bare å sette seg ned å nyte utsikten. Husker følelsen jeg satt med inni meg. Mine to firbente venner satt ved min side, og sammen satt vi å nøt den utrolig vakre utsikten. Hva er vel finere enn å stå på en topp å se på landskapet til vakre Norge?

Etter flere flotte timer på fjellet med fint vær og godt humør ankom vi endelig Memurubu. Her hadde vi bestilt rom for oss og hundene. Noe av det første vi gjorde når vi ankom Memurubu var å gå ned til Gjende, vasse litt i vannet å avkjøle oss. Tiden ble inne for å spise middag. Hundene lå utslått på rommet, mens vi tobente gikk for å spise en bedre middag. Føltes ut som om jeg var i himmelen. Vil nesten si jeg var det. Å være på fjellet med hundene har aldri kjentes bedre.

Ble å stå opp tidlig neste dag også. Spise frokost, smøre matpakke og forberede oss på atter en fjelltur. Denne gang var det Besseggen som sto for tur. Begynte første stigning med blandede følelser. Litt stiv etter gårsdagen og kne som gjorde at det ikke akkurat var behagelig å starte dagen med en stigning. Samtidlig så visste jeg at Besseggen er en fantastisk tur, og jeg hadde to hunder som hjalp betraktelig på humøret. Å komme seg opp i høyden var helt fantastisk! Vi tok oss en god pause ved foten til selve eggen, og da kom det noen kjempetrivelige spanjoler bort for å hilse på hundene, spørre om rase, og samtidlig for å fortelle meg hvor nydelige hundene var. Noe jeg husker godt fra turen var alle turistene, spanjoler, franskmenn, briter, ja, folk fra alle verdens land kom for å snakke med hundene, spørre hvordan det var å være på fjelltur med hund osv. De var mye av grunnen til at jeg gikk å storsmilte når jeg startet klatringen opp eggen. Lot mine foreldre ta eldstemann, da jeg fort så hvor bratt og smal selve eggen var. Når jeg og min yngste hund kom ca midtveis forsto jeg at det var riktig valg. Det ble nemlig en god del stopp på veien for å gi hunden et dytt i rumpa, og for å kave meg oppover selv. Rett før vi nådde toppen var det veldig smalt, og da kom det mange nedover. Dette førte til at vi virkelig måtte stoppe opp litt, og da først turte jeg å se utover. Og fy søren, for en vakker utsikt! Vi kom oss omsider helt på topp, og da var det ikke annet å gjøre enn å bare stå å se utover. Vi klarte det! Jeg hadde endelig besteget besseggen, og det med min beste venn ved min side.

Turen nedover til Gjendesheim gikk på et blunk, og plutselig hadde vi lagt bak 2.9 mil, og ikke minst to minnerike dager i vakre Jotunheimen bak oss. Det er nå 3 år siden turen ble gått, og jeg kjente allerede sommeren etter at abstinensene kom smygenes på. Om turen skal i gjenoppleves neste sommer? Ingen tvil.

Hundene ble under turen forvandlet fra å være settere til å være fjellgeiter. De klatret, gikk på, og så ut til å storkose seg. På kveldene lå de utstrakte å så slitne og fornøyde ut. De ble også tatt godt i mot på turisthyttene, og fikk masse oppmerksomhet både fra personalet og andre fjellvandrere.  Vi tobente var også støle og slitne, men ikke minst fornøyde.

Vil tro alle har hørt, lest å sett bilder fra Besseggen. Det å gå selve turen er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, og jeg anbefaler denne turen på det sterkeste om man har lyst på et par dager i fjellet.

Jeg vil uten tvil påstå at dette er Norges fineste hundetur.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s